Kategoriarkiv: Den digitale økonomien

e-postmarkedsføring gir høy avkastning

 Hvilke aktiviteter skal vi gjennomføre og hva skal vi gjøre først? Det handler mye om prioritering, men mest om å sette i gang.

WebMarketingMatrix er et rammeverk for nettsatsing i organisasjoner, en enkel oversikt som knytter strategi og handling sammen. Rammeverket gjør det enklere å få oversikt over ale de aktivitetene man trenger å kunne litt om for å lykkes på nett.  En nettsatsning kan i deles inni tre hovedsteg:

  1. Få flere besøk
  2. Få flere kunder
  3. Øke verdien av hver kunde

Bilde1

Innenfor hvert steg er det mange aktiviteter man kan gjennomføre for å nå målene. I tillegg til de tre hovedstegene er det tre aktiviteter som går på tvers av dem; Webanalyse, sosiale medier og merkevarebygging. Sosiale medier ble tidligere ansett å være en av aktivitetene i steg 1 (punkt 3 i steg 1).  Nå mener Karl Philip Lund at det bør regnes som en av de tre aktivitetene som går på tvers.

Prioritering
I WebMarketingMatrix’en er det mange aktiviteter under hvert hovedsteg. Det sier seg selv at man ikke kan gjøre alt, og i hvert fall ikke på en gang. Når man skal drive med markedsføring på nett er det viktig å prioritere; hva skal jeg gjøre og i hvilken rekkefølge skal jeg gjennomføre aktivitetene. I diagrammet Hvordan prioritere kan du putte inn aktivitetene og få en oversikt over og forståelse for hvordan du skal prioritere. Noen aktiviteter gir høy verdi for bedriften og er derfor viktige for bedriften. Likevel finnes det også svært enkle aktiviteter med langt mindre verdi for bedriften som det kan være lurt å ta først for å komme i gang (1).prioritering
Bedriften bør jobbe med de aktivitetene som har høy verdi for bedriften (gule). Start med de enkle (helt mot venstre) og jobb videre med de mer kompliserte oppgavene (fra venstre mot høyre). Oppgaver som ligger nederst i høyre hjørne (røde) er komplekse og har liten verdi og kan settes nederst på listen. 

 

E-post markedsføring = lønnsomt
E-post markedsføring har lav kostnad sett i forhold til annen markedsføring. I tillegg viser studier at denne typen markedsføring også har høy avkastning. I følge amerikanske undersøkelser, har e-postmarkedsføring den høyeste avkastning alle typer markedsføring.

Andre fordeler er at du kan være både personlig og spisse budskapet til kunden i e-postene. E-postene kan også inneholde mulighet for videresending til andre og spredning til ulike sosiale medier. Du som avsender kan følge med på hvem som videresender og hvem som mottar e-posten.
E-postene oppleves som mindre påtrengende. Annen markedsføring risikerer ikke å komme forbi assistenten, og DM har svært lav åpnerate.

5 typer
Vi kan dele inn e-post marketing i fem typer e-poster som kan sendes til e-postmottakere, selv om noen av disse 5 typene går litt i hverandre.

  1. Nyhetsbrev. Det er enkelt å gjennomføre, og noe alle bør gjøre som ønsker å kommunisere med sine kunder.
  2. Enkel personalisering. Vi kan flette inn for eksempel navnet til mottaker for å gjøre det litt mer personlig.
  3. Avansert personalisering. Her kan vi bruke transaksjonsdata, kundedata om tidligere kjøpshistorikk. Slik data kan flettes inn i e-posten og man kan komme med personlige anbefalinger. Dette gjøres mye i nettbutikker som selger bøker. Når en kunde har kjøpt en bok, vil denne få en anbefaling ut i fra hva andre kunder har kjøpt som også har kjøpt den og/eller flere av de samme bøkene som deg. Eksempler på dette er Amozon.com, Bokkilden.no og Haugenbok.no.
  4. Transaksjonseposter. Dette er e-poster som sendes ut når du har kjøpt noe, gjort noe eller utført en handling på en nettside.
  5. Remarketing handler om å få folk til å registrere seg som mottaker av nyheter og informasjon på e-post, om å få tak i mange e-postadresser og bygge store og gode adresselister.

E-mail remarketing
Remarketing er en av 5 typer e-postmarkedsføring.  Remarketing handler om å få folk til å registrere seg som mottaker av nyheter og informasjon fra din bedrift via e-post, om å nå frem til personer som allerede har besøkt dine nettsider. Målet er å få folk til å gjøre noe mer på nettsiden enn bare å titte. Ved å få tak i e-postadressene, kan bedriften drive remarketing. Istedenfor å få noen få kjøp pr 100 besøkende på nettsiden (salgsratene ligger på 2-5% i Norge), ønsker vi å oppnå at 10-20 personer registrerer sin e-postadresse.

Du bruker markedsføring for å få en besøkende til din nettside og hvis den besøkende ikke kjøper noe bruker du remarkting taktikk for å den besøkende tilbake til din nettside og omvender han eller henne til en kjøpende kunde.

 

Google har nå et verktøy for adferdsbasert reklame de kaller ReMarketing. Det er en av de nyere måtene å annonsere på. Dette fungerer slik at når en besøkende kommer inn på din webside, lages en cookie (informasjonskapsel) i den besøkendes browser for å kunne identifisere brukeren senere. Når den samme besøkende på et senere tidspunkt blir identifisert ifm et besøk på en webside i Googles display nettverk, blir din annonse vist. 

Hvordan lykkes med e-postmarkedsføring
Det er flere faktorer som spiller inn hvordan man lykkes med å øke trafikken på nettsiden, hvordan man får høyere konverteringsrate og hvordan man får høyere verdi per kunde.  Her fire viktige punkter:

1. Adresselister

2. Emnefeltet og Fra-feltet
3. Innholdet i e-posten
4. Landingssiden  

Adresselister
Antall mottakere er et avgjørende suksesskriteria. Bygge adresselister er en viktig jobb. Det er lønnsomt å investere i målrettede tiltak for å få listen til å vokse. En måte å gjøre det på er å legge en lett synlig linje på din hovedside som frister besøkende til å legge igjen sin e-postadresse: “Legg inn din e-post i dette feltet og være med trekningen av en iPad” eller “Registrer deg her og få vårt nyhetsbrev”.

Mange nettsider har etter hvert en eller annen form for tekst på en av sidene som ber om e-posten din. Eksempler på dette finner vi hos alle typer aktører fra butikker, reiseoperatører og bilselgere til legesenter og hjelpeorganisasjoner:

http://www.vita.no/,
http://www.apollo.no/tilbud/nyhetsbrev og http://www.royalcaribbean.no/motta-nyhetsbrev.htm
http://www.frydenbo-bil.no/kontakt-oss/registrer-epost-og-vinn
http://www.volvat.no/aktuelt/registrer-epost/,
http://www.sos-barnebyer.no/e-post,

Noen frister med gratis produkter eller gevinster, mens andre tilbyr informasjon, nyheter, tilbud og medlemsfordeler. Når bedriften har fått nye e-postadresser, sender de gjerne en velkomstmail med litt informasjon om bedriften og evt. et tilbud. Dette har vist seg å fungere bra og denne typen e-poster har meget høy konverteringsrate eller omformingsrate på norsk. Den viser til prosentandelen av brukere som kommer inn til siden som gjør noe du ønsker at de skal gjøre. 

Emnefeltet og Fra-feltet
Hva du skriver i emnefeltet er viktig for å få høy åpnerate. Emnefeltet skal friste deg til å åpne. Her er det viktig ikke å være for generell eller kjedelig: “Nyhetsbrev nr. 127”. Vær konkret og bruk rene fakta: “20 % på alt frL em til midnatt”. Det holder med en sak i hver mail. Husk at det skal være interessant for brukerne. Nytt system på baksiden er kanskje gode nyheter for bedriten og dens medarbeidere, mens det betyr raskere betjening for brukerne: “Du sparer tid, vi har effektivisert”.

“Fra”-feltet spiller også en vesentlig rolle. “Fra-feltet bør enten være kjent, positivt eller si noe om avsenderen. Er avsender ukjent, kan mailen lett bli ansett som spam og slettet. Bruk det navnet som er kjent og som gir de rette assosiasjoner (- ikke et organisasjonsnavn som kun eksisterer hos Brønnøysund). For at det i hele tatt skal skje noen handling, er det en forutsetning at mottakere åpner mailen og ikke bare sletter den. 

Innhold i e-postene

Ikke undervurder verdien av godt tekst og relevant innhold. Når du har fått mottakere til å åpne mailen er det viktig at mailen er godt skrevet og har relevant innhold slik at brukeren går videre. Teksten skal trigge mottaker til en handling; registrere sin e-mail, klikke seg inn på nettsiden osv. Ikke for mye tekst, folk har ikke tid til det.

Lag tydelig og lett gjenkjennelig lenke, for eksempel blå og understreket.  Undersøkelser viser at 7-12 ord lange lenger fungerer bra. Ha med noe fristende som tilbud, gratis, rabatt eller trekning for å klikke videre. Du kan også bruke en oppfordring: Klikk her så …. 

Landingssiden
Det er en forutsetning at du har et nettsted for det du selger eller skal tjene penger på. Landingssiden er den siden mottakerne kommer til når de klikker på lenken i mailen, den siden du har valgt å generere trafikk til for å åppnå en umiddelbar handling. Kvaliteten på landingssiden er avgjørende for din konverteringsrate (conversion rate) som er prosenten av de som kommer på siden din som faktisk kjøper noe.

Her er noen faktorer som kan gjøre landingssiden til en god side. Overskriften bør ha god sammenheng med innholdet i e-post, eller referere til stedet / annonsen brukeren kom fra. Siden bør også ha samme språk og uttrykksmåter, og bruk du og din. Gjør det tydelig hvilken handling som brukeren skal gjøre. Bruk knapper eller lenker.  Skriv klart og overbevisende, ikke bruk kompliserte ord eller spesialiserte faguttrykk. Keep it simple.

E-postmarkedsføring i alle stegene
E-postmarkedsføring er en av aktivitetene for å nå målene i det første steget. Likevel er det verdt å merke seg e-post går igjen i alle hovedstegene i ulike former. I steg 2 er det e-postpåminnelser en av aktivitetene for å nå målene, og i steg 3 er automatiske e-postbekreftelser en av aktivitetene.

Avmelding og høflighet
Det er viktig å være høflig i e-posten, og alltid ha mulighet for å avmelding av e-poster og nyhetsbrev. Du vil ikke irritere potensielle kunder eller at mail fra deg skal bli oppfattet som spam. Til slutt er det viktig å kjenne til markedsføringsloven, og vite hvor grensene går. Det er ikke lov å sende markedsføringsmailer til personer som ikke har bedt om det, men du kan sende til generelle, upersonlige adresser som post@fima.no. (Markedsføringsloven § 2b).

Personer som har takket ja til nyhetsbrev eller er eksisterende kunder er det fullt ut lovlig å sende
e-postmarkedsføring til.

Kilder:

www.stammen.no

http://stammen.no/kampanje/webmarketingmatrix.jpg
www.synlighet.no

www.nettredaktøren.no
www.websuksess.no

AdWords

AdWords er et nettbasert annonseringsprogram fra Google.  Det er ingen minimumskrav til forbruk og du kan enkelt måle annonsens virkning. Hensikten er å øke trafikken på ditt nettsted. Med dette programmet kan du nå nye kunder i det øyeblikket de er på internett og søker etter noe. Annonsen din kan bli vist ved siden av relaterte søkeresultater. Da kan det være at brukeren klikker på nettopp din annonse for å kjøpe noe eller lese mer om din bedrift eller dine produkter.

Nå kunden i det rette øyeblikket
Hvis du søker på “Cuba”, får du opp mange artikler om landet Cuba. I tillegg får du alt fra annonser på flybilletter og hotellovernatting til guidede turer på denne øya. En kan da både lese informasjon om landet, men også finne bedrifter som kan tilfredsstille ditt behov og vil selge noe til deg.
Det nettbaserte annonseringsprogrammet kan hjelpe deg å nå nye målgrupper på Google. Bedrifter kan rette annonsene mot geografiske områder eller språk eller nettsteder. Det at du når potensielle kunder i det øyeblikket de søker noe, gjør at sannsynlighet er større for at nettopp disse kundene vil handle enn andre.

 

SøkemotoroptimaliseringSøkemotorer

Søkemotor er en type programvare som leter frem nettsider på Internett som samsvarer med et gitt søk, og rangerer disse etter hva den oppfatter som mest relevant.
Søkemotoroptimalisering handler om å overbevise søkemotorene om at dine nettsider er de mest nyttige sidene for en internettbruker som søker etter informasjon. I motsetning til tradisjonell markedsføring kan man enkelt forbedre plasseringer i de mest betydningsfulle søkemotorene med relativt lave investeringer.  Likevel er det viktig å huske at man trenger en god nettside med godt innhold. Det er altså et nødvendig tiltak, men ikke tilstrekkelig alene for å senke søkekostnader. Det er også avhengig hva andre aktører har gjort for å optimalisere sine tjenester for gjenfinning. Hvis alle aktørene er like gode på søkemotoroptimalisering, blir det ingen forbedring for noen av bedriftene.
 
Nettverkseffekt
Nettverkseffekt innebærer at nytteverdien av et gode eller en tjeneste øker for brukeren desto flere brukere nettverket får. Nettverkseffekter oppstår som følge av evnen til å skape interaksjon mellom enheter i et nettverk. De oppstår på etterspørselssiden.
Et godt eksempel på dette er telekommunikasjon; desto flere som har en telefon, desto mer nyttig er det for brukeren som kan ringe til flere personer.
I varesamfunnets tradisjonelle økonomi hadde vi lineær vekst, mens vi i den digitale økonomien har eksponensiell vekst. Dynamikken og forretningsmodellene i den digitale økonomien blir derfor forskjellig fra varesamfunnets industrielle vekst.
 
Increasing returns
Bedrifter som handler med fysiske varer, har en kapasitetsgrense. Når produksjonen øker utover kapasitetsgrensen, øker også grensekostnadene.  For bedrifter som bare driver med tjenester er det motsatt; grensekostnaden er nesten lik null, og derfor øker fortjenesten jo mer du selger.
 
Selvforsterkende vekst
Lave grensekostnader og prinsippet om increasing returns fører til at fortjenesten øker i takt med størrelsen på nettverket. Nytten for brukerne av å være en del av et stort nettverk er relativt større en å være del av små nettverk. Dette gjør at bedriften ønsker å utvide nettverket, og det kan gjøres ved å ha lave priser eller gjøre tjenesten gratis. Også annonsører vil velge de store nettverkene. Selvforsterkende vekst oppstår altså i samspill mellom flere ulike mekanismer.
 
Kundene
Alle bedrifter uavhengig av bransje og størrelse kan bruke nettbasert annonsering og markedsføring. AdWords har mange ulike kunder som rekrutteringsbyråer, banker, eiendomsmeglere, små nettbutikker, store kjeder med butikk og nettsalg, aviser og håndverkere.
Til tross for at Norge har høy tetthet av digitale produkter og høy andel brukere med nettilgang, er det mange av aktørene innenfor nettbasert annonsering og digital markedsføring som synes norsk næringslivsledere er trege til å ta i bruk ny teknologi.

Konsekvenser
Nettbasert annonsering og digital markedsføring vil øke mye i årene (månedene) fremover. Det er fortsatt relativt lav andel bedrifter med nettside og mange av disse har ikke nettside som er tilpasset mobil.
Google er en stor (største?) søkemotor, og de genererer mer enn halvparten av samtlige søkemotortrafikk på jorden (2013). Søkemengden fortsetter å øke. Brukere i dag søker informasjon om alt fra rørlegger til bryllupskake. Enten strømmen går eller maten blir brent, kan vi søke på Google å finne elektriker med døgnservice eller mat levert på døren.
I annonse- og reklameverdenen er det “Kampen om oppmerksomhet” og kampen om annonsekronene som gjelder. Nye annonsemodeller og annonsesystemer vil komme som følge av nettbasert annonsering. Flere aktører vil gå bruke mere av sitt markedsbudsjett på nettbasert annonsering fordi det er billigere og mer effektivt. Dette vil igjen redusere inntektene til papiraviser og postkassereklame.

Kilder:
Krokan, Arne (2010) Den digitale økonomien. Oslo: Cappelen Akademiske forlag.
http://stammen.no/
http://arnek.wordpress.com/
http://hanspetter.info/
http://tu.no/
http://synlighet.no/

Digitale innbyggere

Digitalt innfødte er vokst opp i en digital hverdag med teknologiske innretninger som den største selvfølgelighet. For dem er det naturlig at varer er digitale og ikke nødvendigvis fysisk. De digitale immigrantene er født inn i en annen hverdag der alle varer var fysiske og tjenestene synlige. De har vært med på en utvikling fra industrisamfunnet via informasjonssamfunnet og til den digitale verden. Denne utvikling har gått stadig raskere, og de digitale immigrantene har måttet gå igjennom en rekke endringer og tilpasse seg over tid. De har tilpasset seg i forskjellig grad avhengig av blant annet faktorer som jobb, utdanning og alder.

Mulitaskingface
For de digitale innfødte, i motsetning til digitale immigranter, har skjermer, tastatur og stick vært en naturlig del av hverdagen siden de ble født.  De har spilt spill fra de var små barn og opparbeidet både ferdigheter og vaner i en teknologisk verden. Det er også vanlig for dem å gjøre flere ting på en gang; multitasking. Tilsynelatende helt uproblematisk å se en film på den ene skjermen, samtidig som de chatter i vei i et sosialt nettverk på pc eller Ipad. De har opparbeidet evner som å sile informasjonsinntrykkene og å utelukke “støy” mens de absorberer informasjon.

Teknologiske endringer

Teknologi har endret samfunnet. Flere fysiske varer er blitt digitale; aviser, bøker, musikk og foto.   Aviser illustrerer en forskjell mellom disse to gruppene; gjennomsnittsalderen på de som abonnerer på papiraviser øker hvert eneste år (digitale immigranter), mens de digitalt innfødte, også kalt n-generasjonen, leser avisen på nettet.
N-generasjonen lever sitt liv i de sosiale medier i langt større grad enn de digitale immigrantene. De snakker med venner på “Face”, de deler sine opplevelser på Instagram, de twitrer sine meninger og diskuterer på Twitter, mens atter andre lever sitt liv i en blogg. For de digitalt innfødte er dette naturlig, og samtidig nødvendig for å holde kontakt med likesinnede. De digitale immigrantene har også bruker også sosiale medier, men i mindre grad og vil parallelt abonnere på papiraviser og betale TV-lisens.  

Hvem eier digitale produkter? instagram
Hvem som eier en fysisk vare er lett å vite, mens hvem som eier en digital vare er mindre opplagt. De fleste oppfatter det å ta en bok fra enn annen for å stjele/være ulovlig, mens det er mer uklart hvor grensen går for rett og galt når gjelder digitale varer. Vi står overfor store utfordringer med hvordan utforme og håndheve lover og rettigheter i den digitale økonomien.
De digitale immigranter som har vokst opp med fysiske varer, har et forhold til det å eie en vare og betale for den.  De digitale innfødte derimot har vokst opp med digitale varer som de kan kopiere, dele og laste ned uten å betale noe. Hvorvidt det er riktig eller lovlig er en annen sak. Forskjellen her gjør at betalingsviljen spriker en god del mellom disse gruppene.
Utfordringer ligger i at det koster fortsatt å produsere artikler, forfatte bøker og komponere musikk, men hvordan skal vi ta betalt for det?