Stikkordarkiv: nettverk

Lenke

Nettstedet Alt-om-mat.net skal være et nettsted som samler alt om matlaging, delikatesser, gastronomiske opplevelser, produksjon og matrelaterte lenker på et nettsted. I tillegg skal vi bygge et kjempestort nettverk av matinteresserte, fagpersoner, hobbykokker, vininteresserte og produsenter. Nettstedet skal inneholde artikler, fagblogg, matbloggere, leverandørpresentasjoner og annonser. Det skal også være diskusjonsforum – toveis kommunikasjon. Nettstedet skal ha konkurranser, spørreundersøkelser og mange relevante lenker til alt som har med mat og vin.

Nettstedet skal også ha nettbutikk og “hjemmekokk”. Nettbutikk skal selge kjøkkenredskap, kokebøker, vinkurs og matprodukter. Hjemmekokk-konseptet går ut på at en faglært kokk og somelier kommer hjem til deg og lager maten for deg og dine gjester. De tar hånd om alle ledd; setter opp menyer og gir pristilbud, handler, lager mat, serverer og rydder kjøkkenet.  Hjemmekokk.no vil nå være et av tilbudene på nettstedet; “Nyt maten og hygg deg med gjestene, og overlat alt annet til oss”.

Konkurrenter
Flere konkurrende nettsteder med oppskrifter, matprat og matbloggere, samt nettbutikker med kjøkkenutstyr og matprodukter finnes. Også i hjemmekokk-segmentet finnes konkurrenter. Disse er små og personlig, og her vil konkurranse fokusere mer på smak og kreativitet enn pris.

Alt-om-mat.net skal samle alle disse områdene inn på et nettsted og bli et mye større nettverk for både vanlig folk, matelskere og profesjonelle. Det store nettverket skal vekke interessen hos annonsører innen mat og drikke; alt fra matprodusenter og oppdrettere til vinimportører og leverandører av kjøkkenutstyr.

Den største konkurrenten og utfordreren er Aperitif.no. På vårt nye nettsted skal vi ta med temaer de ikke har; kaffe og barrista, restaurantoversikt, restaurantanmeldelser, om matproduksjon og oppdrettere m.m.   

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er årsaken til at vi har organisasjoner og bedrifter. Søkekostnader er en del av transaksjonskostnader. Digitale tjenester har mye lavere transaksjonskostnader enn fysiske produkter, og på samme måte har nettbutikker har lavere transaksjonskostnader enn fysiske butikker. For å finne og velge den beste tjenesten, må vi bruke ressurser. Dette kalles transaksjonskostnader. Når vi leter etter en spesifikk tjeneste eller et produkt er det enklere og billigere å gjøre det på nett enn å løpe rundt til alle potensielle tilbydere. Innhenting av tilbud og skaffe nok informasjon gjøres på nettsidene til de ulike aktørene og kommunikasjonen gjøres via e-post, og transaksjonskostnadene er lavere enn om dette hadde vært gjort på den “gammeldagse” måten.

Metcalfes lov
Et nettverks består av enheter som er bundet sammen i ulike relasjoner. Metcalfes lov beskriver nytten av nettverket som en funksjon av antall mulige koblinger. Prinsippet er at det er en positiv sammenheng mellom verdi/nytte og størrelsen på nettverket (antall medlemmer). Med andre ord er nytten av å være en del av et stort nettverk er relativt større enn å være en del av små nettverk. Det er lønnsomt for annonsørene å ha ekstremt stor nettverk fordi de ikke har kapasitets- eller geografiske begrensninger. For forbrukerne er sannsynligheten for å treffe noen med dine interesser mye større jo større nettverket er. Derfor har både leverandørene og brukerne incentiver for å velge store nettverk, eller å knytte seg til nettverk som er i vekst.

Coockies
Vi vil benytte cockies på nettstedet vårt for å skaffe informasjon om de besøkende og deres adferd og preferanser. Coockies, informasjonskapsler, gir mye informasjon om de besøkende. En informasjons-kapsel er en tekstfil som ved besøk på eller interaksjon med en nettside legges i din nettlesers internminne. Informasjonskapsler er i dag vanlig på de fleste nettsteder.  Ofte får nettbrukere varsel om at det er lagt ut coockies på nettsidene og ved at du går videre etter dette varselet godtar du bruk av dem.

Informasjonskapsler inneholder mye informasjon om brukerens surfevaner og hva de gjør på nettet. Dette er informasjon som nettsteder kan fange opp og sette sammen med annen informasjon om brukeren. Brukeren kan også få lagret ulike informasjonskapsler fra ulike annonser på et nettsted. Enkelte nettsteder kan således lagre tallrike informasjonskapsler på brukerens PC. Bruk av informasjonskapsler gjør det enkelt for programmerere å håndtere for eksempel brukerpreferanser og elektronisk handlekurv. Det å vite hvor leserne dine har vært og hvilken modus de er i, blir langt viktigere fremover enn segmenttenkning.

Increasing returns
Prinsippet med increasing returns vil si at man tjener mer og mer penger desto flere som bruker tjenesten. Investeringen er konstant og det kommer ikke særlig mange nye kostnader til dersom du skaper en digital tjeneste. Vi må opparbeide oss mange besøkende til våre nettsider og mange brukere av våre tjenester.  Det koster oss ikke noe mer å drive nettstedet om det er 100 eller 100.000 besøkende.

Komme i gang
For å komme i gang må vi ha noe startkapital, et lokale med internett tilgang, PC’er  og progamvarer. Vi må vite hva vi skal bygge og hvilken kompeatanse det krever før vi kan sette sammen et webteam. Webteamet vårt skal lage et nettsted og en nettbutikk, samt legge grunnlaget og sette i gang aktiviteter som øker trafikken til nettstedet og veksten av nettverket .

Webteamet må ikke være stort for å lykkes, små team kan utrette mye. De har sine begrensninger og det tvinger dem til å tenke kreativt og fokusere på oppgaven. Det er tre hovedroller et Webteamet bør dekke; byggmester, designmester og marketingmester. Selv om disse rollene går noe over i hverandre er det neppe noen som kan dekke alle.

Det skal i tillegg være en markedsføringsmedarbeider som hele tiden jobber med søkeords-annonsering, SEO, e-postmarkedsføring, “badges” og sosiale medier, og en matfaglig person som har ansvar for alt matfaglig innhold og tjenester. Alle disse feltene kommer jeg tilbake til.

Minimum for å lansere ideen er det som er nevnt ovenfor, samt troen på å lykkes, engasjerte medarbeider og stor arbeidsinnsats.

Velg retning
Vi må ha en strategi og en forretningsmodell. Se på strategi som en evolusjon av en ide over tid hvor forutsetningene endrer seg hele tiden. En anerkjent næringslivsleder og strateg, Jack Welsh sier det slik: “Velg retning og implementer som et helvete”. Man må ikke ha Jack Wabsolutt alt på plass før man starter opp. Lag en 1.0 versjon og kom i gang.  Klarer man å følge denne strategien, er det et konkurransetrinn i seg selv. Utholdende er også en viktig egenskap.

Smarte forretningsmodeller skapes i et samspill mellom teknologi, forretningsutvikling og organisatoriske prosesser. Analysering av sosiale prosesser som understøtter bruken av nye tjenester er også viktig. Vi har valgt en annonsebasert forretningsmodell. Størsteparten av inntektene skal komme fra annonsering. Da er det viktig med stort nettverk: høy trafikk gir høy inntjening fra annonsering.

Etter hvert vil også nettbutikken bidra med inntekter. Videre vil vi utvikle en brukerbetalt tjeneste, matklubben. Dette kan sees som en preniums-utgave av «Alt-om-mat», slik andre aktører som for eksempel Spotify gjør; skiller mellom en gratisutgave og en betalutgave. Tjenesten skal være en abonnementstjeneste på ukens meny som består av meny, handleliste, oppskrift og vinforslag tilsendt på e-post.

Søkeordsannonsering
Søkeordsannonsering er en type annonsering der annonser gjøres mer og mer relevante for brukerne ved at man har opplysninger om brukerne. Det er denne formen for annonsering som vokser raskest.

AdWords er et slikt nettbasert annonseringsprogram fra Google.  Det er ingen minimumskrav til forbruk og du kan enkelt måle annonsens virkning. I dette annonsesystemet kan hvem som helst kan gå inn og by på annonseplass koblet til spesifikke søkeord. Med AdWords kan annonsører nå personer som aktivt søker etter deres produkter eller tjenester. Hensikten er å øke trafikken på ditt nettsted. Med dette programmet kan du nå nye kunder i det øyeblikket de er på internett og søker etter noe. Annonsen din kan bli vist ved siden av relaterte søkeresultater. Da kan det være at brukeren klikker på nettopp din annonse for å kjøpe noe eller lese mer om din bedrift eller dine produkter. AdWords er basert på en PPC (Pay per click) og annonsøren betaler bare hvis noen klikker på annonsen. Google er en søkemotor og deres hovedinntektskilde er fra AdWords. Dette annonsesystemet er i dag Norges største og ledende leverandør av PPC- annonser.

 adwords2

Keyword suggestion tool
Hvis du søker på “lammestek”, får du opp mange treff på lammestek. Det er alt fra artikler om lam, oppskrifter på lammestek og hvem som selger lammestek. Du kan både lese informasjon om emnet, men også finne bedrifter som kan tilfredsstille ditt behov og vil selge noe til deg.
Det nettbaserte annonseringsprogrammet kan hjelpe deg å nå nye målgrupper på Google. Bedrifter kan rette annonsene mot geografiske områder eller språk eller nettsteder. Det at du når potensielle kunder i det øyeblikket de søker noe, gjør at sannsynlighet er større for at nettopp disse kundene vil handle enn andre.

Vi vil legge inn så mange søkeord og kombinasjoner av søkeord som vi klarer å komme på for å få flest mulig treff. Betalingen er pr klikk uavhengig av hvor mange søkeord vi har lagt inn. AdWords har også et “keyword suggestion tool” som vi kan bruke.

Søkeordsannonsering (SEO)   
SEO er en forkortelse for søkemotoroptimalisering. Det handler om å tilrettelegge nettstedet på en måte som tilfredsstiller søkemotorenes retningslinjer og som også gir de besøkende en god og relevant opplevelse. Det handler også om å bedre plasseringen i de ubetalte – organiske – søkeresultatene til ulike søkemotorer som Google, Yahoo, Kvasir, Bing og andre.

Målet er å få nettstedet til å dukke opp høyt i Google og andre søkemotorer.  Søkemotorer står for veldig mye av trafikken på nett. Ved å rangere høyt på relevante søkeord kan vi få ekstremt mye trafikk og nye brukere og kunder. Googles ønsker å rangere høyest den siden har den beste og mest tilgjengelige informasjonen om emnet som ble søkt etter. For å avgjøre hvorvidt et nettsted er relevant, benytter søkemotorene en kompleks algoritme som tar hensyn til flere faktorer. Her er noen av de viktigste:

  1. Linker fra andre nettsteder. Hvis mange nettsteder peker til din nettside og sier at det er best på oppskrifter eller matprat, så tror Google på dem.
  2. Relevant og brukervennlig innhold. Innholdet må være god skrevet, tydelig og forståelig språk og ha relevans innenfor temaet.
  3. Teknisk oppbygging. Nettsidene må være bygget skikkelig slik at de er tilgjengelige og forståelige.

Skal du ha full effekt av SEO, kan det være lurt å bruke noen som virkelig kan dette og holder seg oppdatert på alle krumspring i algoritmen. Det er også ting du kan og bør gjøre selv:

  • Lage godt og seriøst innhold. Kutt dårlig og unødvendig innhold.
  • Bruk viktige nøkkelord i tittel-tagger. Tittel-tagger er teksten øverst i det blå feltet på nettleseren når du besøker en nettside.
  • Bygg linker. Pass på at alle kunder, leverandører og samarbeidspartnere linker inn til ditt nettsted.  
  • Anker-tekst i inngående linker; viktig at andre som linker til deg bruker viktige nøkkelord i selve linkteksten.
  • Intern linking; link til viktige sider andre steder på ditt nettsted
  • Nøkkelord; bruk ord som du ønsker å bli funnet i Google på i overskrifter, linker og i teksten på sidene dine.
  • Registrer firmaet ditt på Google Places.
  • Installer Google Webmaster Tool. Det forteller deg alt som er feil med nettsiden, hva du rangerer på og hva du bør gjøre for å forbedre nettsiden.

E-postmarkedsføring
Denne typen markedsføring er ekstremt viktig. Den er både effektivt og billig. E-post markedsføring har lav kostnad sett i forhold til annen markedsføring. I tillegg viser studier at denne typen markedsføring også har høy avkastning. Med denne typen markedsføring kan du være både personlig og spisse budskapet til kundene dine.  E-postene kan også inneholde mulighet for videresending til andre og spredning til ulike sosiale medier. Du som avsender kan følge med på hvem som videresender og hvem som mottar e-posten. Kundene opplever ikke e-postene påtrengende.

Vi skal sende ut nyhetsbrev. Det er enkelt å gjennomføre og bør gjøres av alle som ønsker å kommunisere med sine kunder. Vi vil flette inn navnet til mottaker får å gjøre e-posten litt mer personlig. Etter hvert som vi får mer data om våre brukere, putter vi inn transaksjonsdata og kjøpshistorikk for å personalisere e-posten enda mer.

Adresselister, tittel og fra-felt og innholdet i e-postene er viktig elementer for å få god effekt.  Et stort antall e-postadresser er avgjørende for å kunne drive e-postmarkedsføring. Derfor må du jobbe med å få inn e-postadresser fra dag en. Vi vil lage et et felt godt synlig øverst på siden hvor vi vil be om e-postadressen til de som kommer innpå siden og vil bli belønnes med en «premie». Dette kan være et matprodukt eller lignende. Når noen legger inn e-postadressen i dette feltet, vil de kort tid etter motta en velkomstmail med informasjon om nettstedet. 

Tittel og navnet i Fra-feltet er veldig viktig. Teksten i emnefeltet må klare å fange mottakers interesse – den skal trigge mottaker til å åpne e-posten. Deretter må du ha et gjenkjennelig og positivt navn i Fra-feltet. Mottaker må forstå hvem e-posten kommer fra eller type firma avsender representer. Uten disse to tingene på plass, kan mailen blir slettet før de har lesten den. 

Utforming av e-posten er uhyre viktig i e-postmarkedsføring og kan avgjøre om mottaker blir en av våre brukere. Teksten må være tydelig og relevant, men ikke for lang. Kutt alt unødvendig «preik». Legg inn en lett synlig og godt gjennkjennelig lenke til nettstedet ditt.

 Badges

“Badges” er merker med logo til ulike sosiale medier som du kan trykke på. Noen fører deg til deres bedriftsside på Facebook eller en av de andre, mens andre “badges” kan du trykke på for å Like. Dette er enda en måte å få spred kjennskap og markedsføring om ditt nettsted.

badges flerebadges face

Sosiale medier
Det finne mange sosiale medier som kan tas i bruk for å markedsføre et nettsted og en nettbutikk, og for å øke kjennskap og trafikk. Facebook er Norges største nettverk og mange bedrifter har en bedriftsside på Facebook. Hensikten med å være på Facebook er å drive kundeservice, å ha en gratis markedsføringskanal og å kjøre lojalitetsprogram. Det koster ikke noe å opprette en slik side, men kommer likevel inn i strømmen av nye potensielle kunder som er venner av de som trykker på liker. Bedriftsside på Facebook er en svært effektiv måte å nå ut til mange kunder på. Hvis det oppstår en situasjon som gir bedriften telefonstorm; man når lett nå ut til mange flere og samtidig med en Facebook-side.

Google har også bedriftssider slik som Facebook. Andre store og kjente sosiale medier er LinkedIn, Twitter, YouTube og Instagram.

Vi satser først med bedriftsside på Facebook som en god og gratis markedsføringskanal og kundekontakt. En profil på Instagram kan også fungere bra for et slikt nettsted. Fargerike, kreative og fristende bilder av mat er populært og kan gi mange likes som igjen videresender og gjør nettsiden kjent. Trafikken øker. 

Suksessfaktorer
Det er en kritisk suksessfaktor å bygge opp et stort nok nettverk innen rimelig tid, fordi dette vil avgjøre inntektene og mulighetene for overlevelse.  Når det gjelder nettverk handler det mye om å være stor, gjerne størst. Det er derfor helt avgjørende for oss at vi lykkes med vekststrategien og alle de tiltakene vi setter i gang får få et stort nettverk og mye trafikk på nettstedet som beskrevet ovenfor. 

 

Kilder:

www.stammen.no

www.kuttisme.no

 

KONSEKVENSER AV NETTVERKSEFFEKTER

Nettverksøkonomi handler om fordeling av ressurser i et nettverk, i motsetning til tradisjonell økonomi som handler om fordeling av ressurser i et samfunn.
I nettverksøkonomi handler det også særlig om ressurser med forskjellige former for eksterne effekter.
Eksterne effekter, også kalt eksternaliteter, er kostnader eller gevinster ved produksjon eller forbruk som ikke belastes produsenten. De oppstår når også andre enn dem som er direkte involvert i transaksjonen blir direkte eller indirekte berørt. 

 Negativ eller positiv effekt
Forurensing i forbindelse med produksjon av et produkt er eksempel på negativ ekstern effekt. Vi får sur nedbør og dårlig luft som følge av at en bedrift produserer varer de tjener penger på.
Høyt utdannete innbyggere gjør det enklere å videreutvikle samfunnet. Både personen selv og samfunnet tjener på det og er et eksempel på en positiv ekstern effekt. Dersom noen huseiere i samme gate bestemmer seg for å pusse opp husene sine og oppgradere hagene og fellesarealet rundt, blir området mer attraktivt. Dette kan gi positiv prisutvikling for andre huseiere i samme gate som ikke har gjort det samme fordi de nå ligger i et “pent og attraktivt” nabolag, altså en positiv ekstern effekt.

Påvirkning
Eksternaliteter fører til markedsfeil. Negative eksterne effekter påfører samfunnet kostnader. Myndighetene kan påvirke dette ved å pålegge aktørene som forurenser skatter eller avgifter. De kan også hjelpe organisasjoner som bidrar med positive effekter til samfunnet ved å gi subsidierer.
Forskjellen mellom nettverkseffekter og nettverkseksternaliteter er ikke så stor. Nettverkseksternaliteter oppstår som en fordel de andre brukerne i nettverket får bare ved at jeg er medlem i nettverket, mens nettverkseffekter krever også at jeg er aktiv og bidrar med noe i nettets delingskultur.  

Nettverkseffekter
Det er flere årsaker til at digitale tjenester lettere oppnår nettverkseffekter som lave transaksjonskostnader, ny måter å koordinere arbeidet på, ingen eller få kapasitetsbegrensninger og kommunikasjonsmodell.
Digitale tjenester har mye lavere transaksjonskostnader enn fysiske produkter. Vi sier at det er liten friksjon i økonomien. For å finne og velge det beste produktet, må vi bruke ressurser. Dette kalles transaksjonskostnader. Teoretisk sett skulle det være billigere å outsource oppgaven fremfor å ansette noen, men transaksjonskostnadene gjør at det mange ganger likevel er billigere å ansette noen.

Koordinering
Når vi oppretter organisasjoner og ansetter folk, får vi også koordineringskostnader. Det er betaling for arbeidsdeling og spesialisering mellom de ulike enhetene innad i organisasjonen.
Det er ulike måter å koordinere arbeidsoppgavene på som sekvensiell, verdiverksted og gjennom nettverk. I den digitale verden blir stadig flere oppgaver koordinert gjennom nettverk. Konsekvensen av at vi koordinerer arbeidet på nye måter, gjør at vi endrer måten å arbeide på og for lavere transaksjons- og koordineringskostnader. 

Kommunikasjon alle veier
En annen årsak er at digitale tjenester ikke har noen naturlige geografiske eller kapasitetsmessige begrensninger slik som fysiske produkter har.  I den digitale verden må vi tenke globalt fordi digitale tjenester kan kjøpes av folk i hele verden bare de har tilgang til internett. Også riktig kommunikasjonsmodell kan bidra til nettverkseffekter. Dersom det er mulig å kommunisere alle veier og kunder kan gi feedback, vil dette gi effekter. 

Increasing returns
For fysiske varer er det slik at gjennomsnittkostnadene øker dersom produksjonen øker utover kapasitetsgrensen, og fortjenesten blir følgelig mindre. Dette kalles for diminishing returns. Det motsatte kalles increasing returns, økende utbytte, og gjelder for rene digitale tjenester.
Økonomien for digitale tjenester er helt annerledes enn for fysiske varer.  Når du har investert og utviklet en digital tjeneste, kan gjenbruke den flere ganger.  I den tradisjonelle økonomien med fysiske varer derimot, påløper det kostnader hver gang du produserer en ny enhet. Salg av en sang fra iTunes koster ingenting for selskapet, men de får en inntekt. Økende utbytte påvirkes også av inntektene, nettverkseksternaliteter og nettverkseffekter.  

Metcalfes lov
Metcalfe beskrev nytten av nettverket som en funksjon av antall mulige koblinger, og at antall mulige koblinger vokser eksponentielt med antall deltakere i nettverket. Prinsippet er at det er en positiv sammenheng mellom nytte og antall deltakere i nettverket. Telenettverket er i dag nyttig for flere formål enn bare teletjenester, og det er derfor stor sannsynlighet for at vi har nytte av et globalt nettverk. Det forutsettes at alle er koblet sammen for å oppnå et størst mulig antall koblinger.
Også de som har litt mer sære interesser og tidligere var svært få og veldig spredt, har nytte av knytte sammen i et nettverk (the long tail).  

Selvforsterkende vekst
Prinsippet med increasing returns fører til at fortjenesten øker i takt med størrelsen på nettverket, og incentivene for å utvide nettverket øker. Utvidelse av nettverket kan stimuleres av svært lave priser eller å tilby tjenesten gratis. Eksempler på gratis tjenester ser i de sosiale mediene Youtube, Facebook, Instagram. Forretningsmodellen Freemium går ut på at et egenutviklet produkt (programvare, spill eller tjeneste) er gratis og at du kan velge å betale for en mer avansert utgave av produktet eller kjøpe virtuelle varer.
En annen mekanisme er Melcalfes lov; nytten av å være en del av et stort nettverk er relativt større en å være en del av små nettverk. Det er lønnsomt for leverandører å ha ekstremt stor nettverk fordi de ikke har kapasitets- eller geografiske begrensninger. For forbrukerne er sannsynligheten for å treffe noen med dine interesser mye større jo større nettverket er. Derfor har både leverandørene og brukerne incentiver for å velge store nettverk, eller å knytte seg til nettverk som er i vekst.
Vekst i nettverk kan stimuleres, for eksempel kan man knytte små nettverk sammen til et større, eller lage insentiver som affiliate-ordninger som Amazon har gjort; personer som driver trafikk fra deres nettsted til Amazon får belønning for det. En kan i tillegg stimulere veksten ved å kjøpe oppmerksomhet i form av markedsføring/reklame.
Selvforskrevende vekst oppstår i et samspill mellom ulike mekanismer; nettverkseffektene, som en følge av increasing returns, Metcalfes lov, de lave transaksjonskostnadene og dels gjennom at veksten kan stimuleres. 

Nettverk for studenter
Facebook ble grunnlagt i 2004 og skulle opprinnelig være et nettverk for universitetets studenter og ansatte. Nettverket ble startet av Mark Zuckerberg, den gang student, og et par medstudenter på Harvard i USA. Facebook regnes i dag for å være det største nettverket i verden. Det er vanskelig å fastslå antall brukere, men Facebook selv oppgir at de har passerte 1,1 milliard aktive brukere i måneden (september 2013). Norge er blant landene med høyest antall brukere i forhold til innbyggertallet, og hadde ca. 2,5 millioner brukere i januar 2012 (synlighet.no). Veksten har flatet ut noe i det siste fordi det ikke er så mange å ta av lengere. Den største veksten den siste tiden har vært blant de eldste brukerne. 

Endring av strategi
MySpace var det største nettverket, målt i antall unike besøkende, frem til 2008. Facebook endret sin strategi fra å være en lukket applikasjon til en åpen plattform i 2007. Denne endringen resulterte i en formidabel vekst historien ikke har sett tidligere.
Etter at Facebook ble størst, gikk antall brukere på MySpace jevnt nedover. Nedgangen drev annonsørene bort. Mens Facebook fokuserte på å lage en plattform som et åpent system hvor utenforstående kunne utvikle plugin-moduler tilpasset ulike formål, laget MySpace alt selv. Over natten kunne mange nå interagere med Facebook. Selv om Facebook er gratis for brukerne, tjener selskapet i dag mye penger. Mesteparten kommer fra annonser, og noe fra spill. 

Plugin suksess
Plugins, på norsk programtillegg, er et verktøy som andre utviklere eller nettsteder kan benytte for å gi brukerne personlig og tilpassete sosiale opplevelser. Når du kommuniserer via disse programtilleggene, deles dine preferanser utenfor Facebook med alle dine venner og andre på Facebook.
En av de første tjenestene (musikk) som utviklet plugginn-modell for Facebook gikk fra 1200 brukere til over en million på en uke, og videre til 3 millioner på de neste 10 dagene. Her ser vi effektene av selvforsterkende vekst, og kanskje også nyhetens interesse.  

Hvordan ble Facebook størst?
Endring av strategien i 2007, mens MySpace fortsatt var største, resulterte i en formidabel vekst historien ikke har sett maken til. Denne veksten skyldtes at det nå var helt nye muligheter for å skalere opp nye tjenester. Også tankegangen om at deler av plattformen ble sett på som et fellesgode var helt ny. Organisasjonsmodellen og forretningsmodellen endret seg. Tredjepart som skulle lage moduler som kunne integreres med Facebooks grensesnitt, fikk tilgang til Facebooks database og transaksjoner.
På samme tid slet MySpace med ustabilitet og feil, samt dårlig medieomtale for manglende spamfilter. Facebook lanserte nytt kommunikasjonsverktøy og en rekke plugginn-moduler, samtidig som de ble ansett som stabil og “skikkelig”.
Alt dette gjorde det interessant for både leverandører og brukere å være del av nettverket.
Det ekstreme tempoet på oppskalering som ble mulig da Facebook ble en åpen plattform, gjorde dem til det størst nettverket der og da. Effekten av Melcalfes lov; nytten av å være en del av et stort nettverk er relativt større en å være en del av små nettverk gjorde at Facebook fortsatte å vokse og dermed utkonkurrerte MySpace. 

Se hva Mark Zuckerberg, CEO i Facebook, sier om fremtiden: http://youtu.be/F8N3wGjiPYg  

Hvor går veien videre?
Nettetverk og nettets natur handler om å være størst; the winner takes it all. De store amerikanske aktørene har den fordelen at de har stort hjemmemarked til å starte med og deres språk er et verdensspråk. Schibsted utfordret Google med sin søkemotor Sesam, men tapte slaget og mange millioner (2009). Annonsering er en stadig viktigere forretningsmodell og for annonsørene er størrelse viktig for å treffe flest mulig. 

I forbrukernes spor
Søkeordsannonsering er en type annonsering der annonser gjøres mer og mer relevante for brukerne ved at man har opplysninger om brukerne. Det er denne formen for annonsering som vokser raskest. Facebook jobber med dette i dag og de har utrolig mye informasjon om brukerne som de selv har lagt inn. De ønsker å levere annonser som er så målrettede at de sniker seg utenom forbrukernes “reklame-vakt”.
Annonsørene vil følge brukerne spor på Internett ennå tettere fremover. Fremtidens vinnere i annonsekampen er de som greier å følge strømmen på internett. Derfor kjøper Google opp andre store nettverk, som for eksempel YouTube i 2006 og senere Instagram (april 2012) som er dagens største bildedelingstjeneste med 30 millioner brukere. 

Tilstede i sosiale medier
Mange bedrifter ønsker å være tilstede i ulike sosiale medier. I tillegg til nettside som forteller om deres produkter og tjenester, har de gjerne en bedriftsside på Facebook, Twitter-konto og Instagram-profil. Hensikten med å være på Facebook er å drive kundeservice, å ha en gratis markedsføringskanal og å kjøre lojalitetsprogram.
Også offentlig sektor deltar i ulike sosiale medier; alt fra kommuner og etater til politikere og deres partier.
En ny trend i disse dager er at nettaktivitetene flytter seg; det har vært en kraftig økning i bruk av mobile enheter som smarttelefoner og brett.

Kilder:
Krokan, Arne (2010) Den digitale økonomien. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Kap. 5-10
www.arnek.wordpress.com/
www.digi.no
http://newsroom.fb.com/